fredag 7. november 2014

Læring og motivasjonsteori, Albert Bandura og mestringsforventing

Læring og motivasjonsteori, Albert Bandura og mestringsforventing

Innledning:
Oppgaven vi fikk besto i å lage en blogg som tar for seg teorien til en sentral motivasjonsteoretiker og drøfte hvordan disse teoriene kan ha innvirkning på min daglige undervisning. Jeg valgte å fokusere på Albert Bandura som er professor ved Stanford University, han har gjennom sitt arbeid blitt det viktigste navnet i forhold til den sosialkognitivistiske teorien.
 Teoriene til Albert Bandura og sosialkognitivismen fokuserer på mestring, mestrings-forventinger, kilder til forventing om mestring og hvilke verktøy og effekter lærere og elever kan bruke for å oppnå læring. Bandura var opprinnelig behaviorist men utfordret dette synet da han mente at denne teorien var grundig men ufullstendig ettersom den overså verdien av sosial læring. I 1970 årene utviklet han den sosiale læringsteorien og deler av dette bygget han den sosialkognitivistiske teorien på  (Manger, Lillejord, Nordahl, & Helland, Livet i skolen 1, 2013, s. 242).
Sentralt i sosialkognitivismen ligger fokuseringen på kilder som kan brukes til å skape forventning om mestring dette kommer jeg i denne bloggen til å ha som hovedfokus.

Hoveddel:
Elevenes kilder til forventing og mestring er i følge Bandura definert som fire hoved kilder.
·         Autentiske mestringsopplevelser,
·         vikarierende erfaringer(modellæring imitasjonslæring og observasjonslæring)
·         verbal overtalelse(sosial overtalelse)
·         fysiologiske reaksjoner
 (Manger, Lillejord, Nordahl, & Helland, Livet i skolen 1, 2013, s. 251)

De viktigste av disse hevdes å være autentiske eller reelle mestringsopplevelser. Autentiske mestringsopplevelser bygges opp gjennom å gi en person positive mestringserfaringer på reelle oppgaver i det aktuelle faget, eleven må oppfatte aktiviteten som relevant for faget eller aktiviteten som utføres. Videre påpekes det at resultatet eller erfaringen eleven tidligere har hatt med tilsvarende eller liknende oppgaver gir stor innvirkning på mestrings-forventingen eleven har til oppgaven/aktiviteten. Denne effekten er ekstra stor når oppgaven/aktiviteten er ny for eleven. Noe som kan ha veldig negativ effekt dersom eleven opplever å mislykkes i de grunnleggende oppgavene/aktivitetene i ett nytt emne.


Har flere eksempler på dette men husker spesielt godt ett eksempel som ble veldig konkret. To elever på Tip har sin første dag i verksted og skal introduseres for aktiviteten skjærebrenning, aktiviteten er støyende, varm og røykfull, de fleste elevene er usikre og litt redde for å gjennomføre aktiviteten første gang.

Elev 1: Læreren går grundig gjennom oppgaven, forklarer faremomenter, mål for gjennomføringen, viser og støtter eleven under gjennomføringen. Læreren klarer med det å skape trygghet for eleven slik at eleven klarer å gjennomføre den grunnleggende oppgaven på en god måte, eleven føler seg trygg og mestringen av oppgaven fører til at eleven har en forventning om å klare å løse vanskeligere oppgaver med skjærebrenneren på ett senere tidspunkt.

Elev 2: Læreren går grundig gjennom oppgaven, forklarer faremomenter, mål for gjennomføringen, men klarer ikke å fange opp usikkerheten til eleven. Lærer holder på å instruere en tredje elev mens elev 2 skal gjennomføre oppgaven. Når eleven så gjennomfører oppgaven slukker skjærebrenner med ett kraftig smell, eleven blir skremt legger fra seg skjærebrenner og klarer ikke å gjennomføre oppgaven.
Mens den første eleven raskt var i stand til å gjøre denne type operasjon resten av året, måtte jeg bruke mye tid på å få den andre eleven til å bli trygg på denne grunnleggende oppgaven. Alle elevene hadde tilsvarende opplevelser med skjærebrenner i løpet av året men ingen reagerte på samme måte som elev, dette synes jeg illustrerer godt hva Bandura mente med at det å lykkes med oppgaver bygger opp en robust forventning om å lykkes med oppgaver i fremtiden (Manger, Lillejord, Nordahl, & Helland, Livet i skolen 1, 2013, s. 252)

Vikarierende erfaringer (modellæring, imitasjonslæring)  som handler om å lære av andres erfaringer.
Tankegangen er at du som lærer i alt du gjør og sier er ett forbilde og må være dette bevisst. Du bruker eget eksempel for at eleven skal lære av det.  En annen måte er å la en elev som har lært en bestemt oppgave få demonstrere den til en som ikke har utført den, det er viktig at eleven som skal vise oppgaven klarer å gjennomføre den. Eleven som blir vist må føle at nivået er oppnåelig, han må føle seg i stand til å komme opp på samme nivået som den andre eleven. Man må derfor passe på at eleven har tilstrekkelig forkunnskap til å kunne gjennomføre oppgaven. Personlig erfaring er at begge elevene har nytte av dette da den som demonstrerer må forme kunnskapen i egne ord/handlinger for å kunne gi den videre og dette gir enda bedre forståelse samt at noen elever kan være mer mottagelig for læring når det kommer fra en som eleven sammenligner seg selv med. Nøkkelord her er å være bevisst egen væremåte som rollemodell og på nivå og kjemi elevene i mellom slik at elevene kan identifisere seg med og få tro på egen mestring. (Manger, Lillejord, Nordahl, & Helland, Livet i skolen 1, 2013, s. 252)

Verbal overtalelse kan være positiv og negativ og kan øke eller redusere en elevs tro på egen mestring. Det er viktig at den verbale overtalelsen er reel i forhold til elevens nivå ellers vil den bli avfeid av mottakeren eller skape motsatt effekt når eleven ikke klarer å løse oppgaven. Hvordan vil det gå dersom noen prøver å overbevise en som aldri har svømt før om at han kan klare det dersom han bare kaster seg i det? (Manger, Lillejord, Nordahl, & Helland, Livet i skolen 1, 2013, s. 255)

Fysiologiske reaksjoner er den fysiske reaksjonen som kroppen gir på en situasjon eller hendelse, eleven som hadde en dårlig opplevelse med skjærebrenneren er ett godt eksempel når jeg pratet med eleven om hendelsen ble den beskrevet som skjelving, klump i magen og frykt. Positive reaksjoner vil være bra for eleven, mens jeg føler at de negative fysiologiske konsekvenser i veldig liten grad er motiverende . (Manger, Lillejord, Nordahl, & Helland, Livet i skolen 1, 2013, s. 256)

Oppsummering:
Det er spennende å lese om sosialkognitivisme, det som gjør dette så interessant er at du kjenner deg igjen i erfaringer fra egen undervisning, det høres ut som sunn fornuft. Ting som at eleven  vite hva han skal lære og når. Det er lett å relatere teorien til praksisen og du føler at du kjenner deg igjen i det.  Etter hvert som jeg har fått økt forståelsen for sosialkognitivismen som teori, ser du at du bruker en del av prinsippene i egen undervisning uten å være klar over det. Årsaken til dette er manglende kunnskap. Det å lage denne bloggen har gitt meg en del begreps forklaringer og «knagger» å henge metoder og teorier på, dette tror jeg kan bidra til mer bevissthet rundt egen rolle i klasserommet og bruk av modellæring på en bedre måte.

Bibliografi


Manger, T., Lillejord, S., Nordahl, T., & Helland, T. (2013). Livet i skolen 1. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS.